Bli bedre kjent med oss på

NORDLAND ØKOLOGISK GARD


Nordland Gard er en Økologisk gard som ligger i naturskjønne omgivelser rett utenfor 
Sandnes i Rogaland. 

Vi driver produksjon av kjøttfe rasen Tiroler Grauvieh som er en Ur rase fra Østerrike. Pga det lave antall dyr på verdensbasis er de definert som en truet rase. Vi har også sau av rasene Gammelnorsk Spelsau, Dal og Suffolk. 

Vi selger vårt økologiske gressfôret kjøtt rett fra garden og direkte til deg. Dette betyr at du får tilgang på lokalt kjøtt som du vet hva inneholder. Vår oppgave her på gården er at dyrene skal ha det så bra som mulig før slakt. Dyrene er derfor gressforet. Dette gjør at både kvalitet og pris er av beste sort! 

Alle dyrene våre går ute hele året. 

Nordland Gard salg av økologisk kjøtt i Rogaland (Foto: Tonje Tveita Stangeland)
Nordland Gard salg av økologisk kjøtt i Rogaland (Foto: Tonje Tveita Stangeland)
Nordland Gard logo
Nordland Gard logo
Border Collie (Foto: Tonje Tveita Stangeland)
Border Collie (Foto: Tonje Tveita Stangeland)

VI STILLER STRENGE KRAV 

Nordland Gard setter strenge krav til produksjon av Økologisk kvalitets kjøtt direkte til forbruker.

  1. Produksjonen skal drives etter Dedio sine krav.
  2. Alt kjøtt som leveres skal kunnes spores tilbake til produsent og hvilket dyr det kommer fra.
  3. Kjøttet skal henge til mørning før det deles opp. Dette blir utført av Fatland Jæren.
  4. Kun kjøtt av beste kvalitet skal leveres under merket Tiroler Grauvieh Nordland Gard.
  5. Dyrene er gressfôret!


Strenge krav til vårt kjøttsalg
Strenge krav til vårt kjøttsalg
Ø-merke til Debio
Ø-merke til Debio
Gressfôret dyr (Foto: Tonje Tveita Stangeland)
Gressfôret dyr (Foto: Tonje Tveita Stangeland)

HVA VIL DET SI Å VÆRE ØKOLOGISK?

Siden 1. jan 2010 har vi vært godkjente som Økologisk leverandør av storfekjøtt, kalvekjøtt og lammekjøtt, men hva vil dette si?

«I økologisk akvakultur skal naturresursene forvaltes på en slik måte at skadelige virkninger på miljøet unngås. Driften innrettes ut fra miljøhensyn, og trivsel og god helse for organismene»

(debio.no/akvakultur/. Hentet 12. mars 2018).

Da vi ble godkjent av Debio som økologisk gard fikk vi anledningen til å bruke Ø-merket på våre økologiske kjøtt produkter. Godkjenningen fornyes hvert år.

Nils Ove og Ann Elin, drivere av Nordland Gard (Foto: Tonje Tveita Stangeland)
Nils Ove og Ann Elin, drivere av Nordland Gard (Foto: Tonje Tveita Stangeland)

DRIVERE AV NORDLAND GARD

Nordland Gard blir nå drevet av Nils Ove og Ann Elin. 

Nils Ove overtok garden allerede i 1986, da han var 16 år. Han startet opp med sau, før han i 1991 startet med NRF og melkeproduksjon. Vi sluttet med melkeproduksjon og gjekk over til ammeku i 2004. 

     I 2006 kjøpte vi 9 kviger av rasen Tiroler Grauvieh, dette viste seg å være en god rase til vårt bruk. Vi har nå ca 50 vinterfôra sau og nesten 50 storfe i besetningen på gården. Etter at vi la om drifta til Økologisk landbruk i 2008 har vi vært kjempefornøyd med valg av storferase.

VÅRE DYR

VÅR KJÆRE HUND

Kelly heter hunden vår og er av rasen Border Collie. Hun er nå 10 år. Rasen skal sies å være en av verdens mest intelligente hunderaser. 

Vi valgte Border Collie fordi de er en populær gjeterhund. Dette kommer godt med i vår daglige drift. Hun har mye energi, alltid klar for litt action og elsker å bade.

Hun(d) er ikke til salgs!

TIROLER GRAUVIEH/GRÅFE

Fem grunner til at vi på Nordland Gard synes at ku rasen, Tiroler Grauvieh, er godt egnet til Økologisk jordbruk:

  1. Tiroler Grauvieh er en harmonisk rase.
  2. Lite fett trekk på kjøttet og med god kjøttfylde.
  3. Godt morsinstingt og et veldig rolig lynne.
  4. Klarer seg derfor fint under kalving ute.
  5. Frittgående hele året.

HØNER

Vi har også en liten gjeng med høner. 

Hønene inni bingen er av rasen Dekalb White og ISA Brun. Disse er rolige, robust og har en god fjærdrakt. 

I tillegg har vi noe få Kochiner, et par Brahma og Sussex som løper fritt rundt på garden. De sprer mye glede i det de løper vuggende over gards rommet. 

Felles for alle hønene, de legger egg!

GAMMELLNORSK SPELSAU

En av Norges mest opprinnelige saueraser. 

Vi har hatt Gammalnorsk spelsau i mange år, den var i noen år betegnet som en truet dyre rase. Vi valgte den pga det flotte fargespillet i pelsen, morsinstinktet og at de har lette fødsler. 

Opp gjennom årene har det vært populært at barna får navngi hvert sitt lam. 

NORSK KVIT SAU

Største delen av saueflokken vår er av rasen norsk kvit sau. 

Denne har vi valgt da den er mindre enn Dale sauen og er derfor lettere å håndtere. Den får også litt mindre lam, slik at den trenger mindre hjelp under lamming.  

SUFFOLK

Da vi hadde plantefelt med edelgran skaffet vi oss Suffolk for å slippe å luke. 

De er tillitsfulle og fungerte supert i plantefeltet, der de hadde godt med gress og ikke rørte juletrærne. Rasen stammer fra England, og ble innført til Norge på 1950 tallet. 

Vi har 5 søyer. Disse er bondekona sine. 

ET ÅR PÅ NORDLAND GARD

MARS - MAI

Nytt liv skapes på gården. Under lemming og kalving holdes dyrene innendørs slik at vi har kontroll på dem. Noen ganger kan dyret få problemer under fødsel. I disse tilfellene ønsker vi å kunne hjelpe mor, og unge på best mulig måte.

  • 2018 - 117 lam og 14 kalver 

Vedlikehold av mark og kjelver. Nils kjører rundt med hevd for at gresset skal vokse godt, dette gjøres når det ikke er tele. Ei kjelve har ei levetid på ca 3-4 år, avhengig av hvordan avlingen er. Først må vi pløye, så slodder vi. Deretter plukkes det stein og kjelva sås på nytt. 

Stut får beite med kyrne. I slutten av mai slippes stuten sammen med resten av kyrne. 

JUNI - AUGUST

Dyrene går ute. Om sommeren vasker vi fjøset.

Luking. Før høsting av gress går vi gjennom kjelvene slik at det er minst mulig høymol/ugress. I tillegg går vi gjennom marka for å luke vekk tistel. Det blir brukt mange timer og alt gjøre ved håndmakt og hakke.

Slåing av gress. Første slåing av gress til silo er ca. midten av juni. Andre høsting av gress ca. juli/aug. Da kommer det en slåmaskin, og en picupvogn som henter inn ca mål

Stut skilles fra kyrne. Etter 7-9 uker sammen med kyrne, blir stuten tatt fra i slutten av juli.

SEP - NOV

Kalv og lam skilles fra mor. I september har mor og barn gått sammen i 6-8 mnd, og det er på tide å skilles. Kvigekalvene blir tatt fra, og stut kalvene blir sendt til slakt. Lammene blir også tatt fra mor og alle lammene blir satt på eget beite, med godt gress for å få gode vekter til høstslakten.

Sjekking av drektige kyr. ca 6 uker etter at vi har tatt fra stuten kan vi sjekke om det er kommet kalv i kyr/kviger. De dyrene som ikke har tatt kalv blir slaktet, og lagt ut for kjøttsalg.

Slakting. Kalv og lam slaktes i sep/okt. 

NOV - JAN

En rolig årstid. Vanlig dyrehold med mat og trivsel i fjøset. Dyrene har fri tilgang på og bevege seg fritt ute. De får servert silo inne i fjøset. I løpet av vinteren gjelder det å finne en fin balanse, slik at dyrene ikke blir for feite, og får problemer under kalving til våren. Vi ser det som en nødvendighet at dyrene får daglig trim, ved at de har tilgang på å bevege seg i utmarken hele døgnet. Dette skaper lykkelige dyr, og førsteklasses kjøtt.