VI STILLER STRENGE KRAV 

Nordland Gard setter strenge krav til produksjon av Økologisk kvalitets kjøtt direkte til forbruker.

1. Produksjonen skal drives etter Debio sine krav.
2. Alt kjøtt som leveres skal kunnes spores tilbake til produsent og hvilket dyr det kommer fra.
3. Kjøttet henger til mørning før det deles opp. Dette blir utført av Fatland Jæren.
4. Kun kjøtt av beste kvalitet skal leveres under merket Nordland Gard.
5. Alle dyrene går ute hele året og er gressfôret!
6. I økologisk drift er det ikke lov å benytte antibiotika!

HVA VIL DET SI Å VÆRE ØKOLOGISK?

Siden 1. jan 2010 har vi vært godkjente som Økologisk leverandør av storfekjøtt, kalvekjøtt og lammekjøtt, men hva vil dette si?

«I økologisk akvakultur skal naturresursene forvaltes på en slik måte at skadelige virkninger på miljøet unngås. Driften innrettes ut fra miljøhensyn, og trivsel og god helse for organismene»

(debio.no/akvakultur/. Hentet 12. mars 2018).

Da vi ble godkjent av Debio som økologisk gard fikk vi anledningen til å bruke Ø-merket på våre økologiske kjøtt produkter. Godkjenningen fornyes hvert år. Dette vil si at vi driver etter Debio sine retningslinjer, i tillegg til at vi har satt opp noen strengere krav ifh til lufting.  For oss der det ekstra viktig med dyrevelferd og vi lar derfor våre dyr får friheten til å velge. De har derfor tilgang på 700 mål HELE ÅRET!! Vi ønsker et bærekraftig landbruk og har fokus på dette hver dag.  For oss er det viktig at dyrene får vokse i eget tempo i stede for "stress fôring" for å nå slaktevekt tidligst mulig.

BORDER COLLIE

Vi har 2 hunder av rasen Border Collie. Molly som snart er 3 år og datteren Angel som ble født i okt-21 

Rasen skal sies å være en av verdens mest intelligente hunderaser. 

Vi valgte Border Collie fordi de er en populær gjeterhund. Dette kommer godt med i vår daglige drift. Molly har mye energi, alltid klar for litt action og elsker å spille fotball. Begge blir trent for gjeting av sau.

TIROLER GRAUVIEH/GRÅFE

Fem grunner til at vi på Nordland Gard synes at ku rasen, Tiroler Grauvieh, er godt egnet til Økologisk jordbruk:

1. Tiroler Grauvieh er en harmonisk rase.
2. Lite fett trekk på kjøttet og med god kjøttfylde.
3. Godt morsinstinkt og et veldig rolig lynne.
   
4. Klarer seg derfor fint under kalving ute.
5. Dyrene trives godt ute hele året.

HØNER

Vi har også en liten gjeng med høner til eget bruk.  Hønene har mulighet for å være utendørs også på vinteren, og trives med det. De har da en ute garde som skjermer de for ørn og hønsehauk som er veldig aktive rundt garden på høst/vinterstid.

Vi har i år ruget frem en liten flokk med høner som legger mange flotte fargerike egg i alt fra mørke brun, lysebrun, lyseblå, turkis og hvite. Vi selger ikke egg.

GAMMELNORSK SPÆLSAU

En av Norges opprinnelige saueraser. Rasen er også omtalt som Jernaldersauen. 

Vi har hatt Gammelnorsk spælsau i mange år, den var i noen år betegnet som en truet dyre rase. Vi valgte den pga det flotte fargespillet i pelsen, morsinstinktet og at de har lette fødsler.  

NORSK KVIT SAU

Største delen av saueflokken vår er av rasen norsk kvit sau. 

Denne har vi valgt da den er mindre enn Dale sauen og er derfor lettere å håndtere. Den får også litt mindre lam, slik at den trenger mindre hjelp under lamming.  

FUGLESTAD BROGETE

Høsten 2021 fikk vi 10 flotte følam av rasen Fuglestadbrogete til gården. 

Denne rasen er en gml norsk rase som det kun finnes 650 mordyr igjen i Norge av. Den står derfor på listen over utrydningstruede raser i Norge. Rasen er veldig tillitsfull, og lammene knyttet fort bånd til bondekona.  Det blir spennende å følge disse.

MARS - MAI

Nytt liv skapes på gården. Under lemming og kalving holdes dyrene innendørs slik at vi har kontroll på dem. Noen ganger kan dyret få problemer under fødsel. I disse tilfellene ønsker vi å kunne hjelpe mor, og unge på best mulig måte.

• 2024 - 110 lam og 23 kalver 
  

Vedlikehold av mark og kjelver. Nils kjører rundt med hevd for at gresset skal vokse godt, dette gjøres når det ikke er tele. Ei kjelve har ei levetid på ca 3-4 år, avhengig av hvordan avlingen er. Først må vi pløye, så slodder vi. Deretter plukkes det stein og kjelva sås på nytt. 

Stut får beite med kyrne. I slutten av mai slippes stuten sammen med resten av kyrne. 

JUNI - AUGUST

Dyrene går ute. Om sommeren vasker vi fjøset.

Luking. Før høsting av gress går vi gjennom kjelvene slik at det er minst mulig høymol/ugress. I tillegg går vi gjennom marka for å luke vekk tistel. Det blir brukt mange timer og alt gjøre ved håndmakt og hakke. I 2022 brukte vi 240 timer kun til luking av tistler. 

Slåing av gress. Første slåing av gress til silo er ca. midten av juni. Andre høsting av gress ca. juli/aug. Da kommer det en slåmaskin, og en picupvogn som henter inn alt gress.

Stut skilles fra kyrne. Etter 7-9 uker sammen med kyrne, blir stuten tatt fra i slutten av juli.

SEP - NOV

Kalv og lam skilles fra mor. I september har mor og barn gått sammen i 6-8 mnd, og det er på tide å skilles. Kvigekalvene blir tatt fra, og stut kalvene blir sendt til slakt. Lammene blir også tatt fra mor og alle lammene blir satt på eget beite, med godt gress for å få gode vekter til høstslakten.

Sjekking av drektige kyr. ca 6 uker etter at vi har tatt fra stuten kan vi sjekke om det er kommet kalv i kyr/kviger. De dyrene som ikke har tatt kalv blir slaktet, og lagt ut for kjøttsalg.

Slakting. Kalv og lam slaktes i sep/okt. 

NOV - JAN

En rolig årstid. Vanlig dyrehold med mat og trivsel i fjøset. Dyrene har fri tilgang på og bevege seg fritt ute. De får servert silo inne i fjøset. I løpet av vinteren gjelder det å finne en fin balanse, slik at dyrene ikke blir for feite, og får problemer under kalving til våren. Vi ser det som en nødvendighet at dyrene får daglig trim, ved at de har tilgang på å bevege seg i utmarken hele døgnet. Dette skaper lykkelige dyr, og førsteklasses kjøtt.